Landkrabben
New Member
https://sysla.no/maritim/beordrer-tre-losbater-ut-av-drift/ ABO
Hvilke hendelse i Bergens område, er det SA henviser til?
Hvilke hendelse i Bergens område, er det SA henviser til?
Losbåter beordret ut av drift etter ulykker
- Thread starter Landkrabben
- Start date
Losbåter beordret ut av drift etter ulykker
To mistet livet da en finsk losbåt veltet før jul. Nå bes tre lignende norske båter om å ligge i ro etter en hendelse med en losbåt sør for Bergen.
Det var fredag 8. desember i fjor at en losbåt av typen Kewatec Pilot 1500 kantret utenfor Helsingfors i Finland, hvorpå de to om bord omkom.
Årsaken til ulykken er ikke helt fastslått ennå, men losbåten var av lignende type som de som er stasjonert på Viksøy i Sund, Egersund og Tananger i Rogaland.
Leder i Norsk Losforbund, Johannes Sivertsen, ba om at disse båtene umiddelbart skulle legges i ro mens hendelsen i Finland blir undersøkt.
Losdirektør Erik Blom valgte den gang å ikke lytte til dette, men etter en ny hendelse i utenfor Bergen før helgen, har han snudd, skriver Sysla.
– Vi hadde hendelsen i Finland før jul. Så fikk vi en hendelse i Korsfjorden før helgen, som gjorde at vi valgte å benytte alternative båter inntil vi har fått undersøke hendelsen nærmere. I mellomtiden har vi sagt til Bukser og Berging at båtene blir liggende i ro, uvisst hvor lenge, sier Blom til avisen.
Bukser og Berging er de som drifter tilbringertjenesten for losene etter at tjenesten ble privatisert fra Kystverket. De sier de vil undersøke hendelsen som utløste at båtene nå ligger i ro, men slår fast at båtene i utgangspunktet er trygge.
Kilde: NRK Rogaland
To mistet livet da en finsk losbåt veltet før jul. Nå bes tre lignende norske båter om å ligge i ro etter en hendelse med en losbåt sør for Bergen.
Det var fredag 8. desember i fjor at en losbåt av typen Kewatec Pilot 1500 kantret utenfor Helsingfors i Finland, hvorpå de to om bord omkom.
Årsaken til ulykken er ikke helt fastslått ennå, men losbåten var av lignende type som de som er stasjonert på Viksøy i Sund, Egersund og Tananger i Rogaland.
Leder i Norsk Losforbund, Johannes Sivertsen, ba om at disse båtene umiddelbart skulle legges i ro mens hendelsen i Finland blir undersøkt.
Losdirektør Erik Blom valgte den gang å ikke lytte til dette, men etter en ny hendelse i utenfor Bergen før helgen, har han snudd, skriver Sysla.
– Vi hadde hendelsen i Finland før jul. Så fikk vi en hendelse i Korsfjorden før helgen, som gjorde at vi valgte å benytte alternative båter inntil vi har fått undersøke hendelsen nærmere. I mellomtiden har vi sagt til Bukser og Berging at båtene blir liggende i ro, uvisst hvor lenge, sier Blom til avisen.
Bukser og Berging er de som drifter tilbringertjenesten for losene etter at tjenesten ble privatisert fra Kystverket. De sier de vil undersøke hendelsen som utløste at båtene nå ligger i ro, men slår fast at båtene i utgangspunktet er trygge.
Kilde: NRK Rogaland
Beordrer de omstridte losbåtene tilbake i drift
Losene er redde for å bruke de tre nye båtene, som har ligget i ro siden februar. Nå trosser losdirektøren verneombudet og de tillitsvalgte.
I februar i år ble tre av de nyeste losbåtene lagt til kai, etter at verneombudet påberopte seg § 6-3 i Arbeidsmiljøloven: Verneombudets rett til å stanse farlig arbeid.
Helt siden to personer omkom i en ulykke med en lignende båt i Finland i fjor, har losene bedt om at båtene måtte legges i ro.
Først etter at en av losene opplevde det som beskrives som en dramatisk hendelse i Korsfjorden 15. februar i år, og verneombudet grep inn, etterkom losdirektøren kravet.
Siden har lostjenesten i Viksøy i Sund, Egersund og Tananger i Rogaland vært betjent av erstatningsbåter.
Trosser verneombud
Men nå beordres losdirektør Erik Blom dem tilbake i drift.
Det går frem av et brev han sendte til losoldermennene, tillitsvalgte og verneombud 5. juni.
«Det er Losdirektørens klare oppfatning at ved å sette en vær- og operasjonsbegrensning for båtene fjernes den økte risikoen båtene kan gi», skriver han.
Det skjer på tross av at verneombudet bekrefter overfor Sysla at han står fast ved sin beslutning fra februar i år.
Blom sier til Sysla at de har jobbet for å komme i dialog med både vernetjenesten og tillitsmannsapparatet etter at båtene ble lagt i ro.
– Vi har jobbet med å finne begrensninger på når båtene kan brukes som alle er fornøyde med, men det har ikke lyktes, sier han.
Kontaktet Arbeidstilsynet
Ifølge Blom toppet det seg i mai i år.
Da erstatningsbåten på Korsfjorden – Viksøy fikk havari, anmodet losdirektøren verneombudet om å få sette inn den nesten splitter nye losbåten som var tatt ut av drift som erstatning.
– Korsfjorden lå speilblank, og vi ba om å bruke den i en ukes tid. Det ville de ikke, sier Blom.
Ifølge losdirektøren konkluderte han sammen med verneombudet med at de da skulle sende saken over til Arbeidstilsynet.
– Vi fikk muntlig tilbakemelding, fulgt opp i skriftlig form derfra om at de ikke ville se på saken, siden losene ikke er underlagt Arbeidsmiljøloven, sier Blom.
Losene i Kystverket er nemlig ikke underlagt verken denne eller annen vernelovgivning.
– Men vi som arbeidsgiver har forholdt oss til det som om de var omfattet av arbeidsmiljøloven, sier Blom.
Inntil nå.
Steile fronter
– Da Arbeidstilsynet ikke ville involvere seg, blir det arbeidsgivers ansvar å fatte en beslutning i saken. Og vi har konkludert med at vi anser det som forsvarlig å benytte disse båtene, sier Blom, som altså anser det slik at saken faller inn under arbeidsgivers styringsrett.
– Dere overkjører både verneombud og tillitsmannsapparatet med dette vedtaket. Hvorfor gjør dere det, når de som skal bruke båtene mener så bestemt at de er farlige?
– Det er min overbevisning at båtene er trygge. Når verneombudet har bedt om stans i arbeidet, er det enten verneombudet selv eller Arbeidstilsynet som kan oppheve det. Siden Arbeidstilsynet ikke vil gå inn i saken, må jeg som arbeidsgiver fylle det tomrommet, sier Blom.
– Men verneombudet har jo ikke endret mening her?
– Vi hørte på verneombudet 12. februar, da vi la båtene til kai. Det gjorde vi selv om verneombudet egentlig ikke hadde myndighet til å be om dette, da losene ikke er underlagt Arbeidsmiljøloven. Vi har gjentatte ganger forsøkt å finne frem til en løsning, og komme frem til hvilke begrensninger som skal legges til grunn. Men losene er av den oppfatning at båtene er usikre – punktum.
Strenge værkriterier
Blom sier de ikke tar lett på sikkerheten til verken losene eller losbåtførerne.
– Det primære er at de som bruker båtene skal ha en sikker arbeidsplass. Det sekundære er å få båtene tilbake i drift.
Det er Bukser og Berging som drifter tilbringertjenesten for losene, etter at tjenesten ble privatisert fra Kystverket med virkning fra 1. juni 2016.
Blom understreker at det er lagt strenge kriterier for når båtene skal brukes.
Som det fremgår av brevet til verneombudene og de tillitsvalgt i lossystemet er de som følger:
Dermed får i praksis losene veto i hvert oppdrag.
– Overkjører verneombudet
I tillegg skal det monteres nødluker på de tre båtene. Jobben skal gjøres av representanter fra byggeverftet Kewatec, som kommer til Tananger for å bistå med jobben.
Han sier han har vært i kontakt med svenske og finske sjøfartsmyndigheter, som bekrefter at tilsvarende båter der er i drift med like begrensninger som det han nå vil legge til grunn.
– I Finland installerer de også nødutganger, men foreløpig ikke i Sverige, sier han.
Les meir på sidene til Sysla Maritim (Krever innlogging)
Los 125, 126 og 129 i Tananger havn, hvor de skal få installert nødluker
Begge foto: Andreas Askildsen
Losene er redde for å bruke de tre nye båtene, som har ligget i ro siden februar. Nå trosser losdirektøren verneombudet og de tillitsvalgte.
I februar i år ble tre av de nyeste losbåtene lagt til kai, etter at verneombudet påberopte seg § 6-3 i Arbeidsmiljøloven: Verneombudets rett til å stanse farlig arbeid.
Helt siden to personer omkom i en ulykke med en lignende båt i Finland i fjor, har losene bedt om at båtene måtte legges i ro.
Først etter at en av losene opplevde det som beskrives som en dramatisk hendelse i Korsfjorden 15. februar i år, og verneombudet grep inn, etterkom losdirektøren kravet.
Siden har lostjenesten i Viksøy i Sund, Egersund og Tananger i Rogaland vært betjent av erstatningsbåter.
Trosser verneombud
Men nå beordres losdirektør Erik Blom dem tilbake i drift.
Det går frem av et brev han sendte til losoldermennene, tillitsvalgte og verneombud 5. juni.
«Det er Losdirektørens klare oppfatning at ved å sette en vær- og operasjonsbegrensning for båtene fjernes den økte risikoen båtene kan gi», skriver han.
Det skjer på tross av at verneombudet bekrefter overfor Sysla at han står fast ved sin beslutning fra februar i år.
Blom sier til Sysla at de har jobbet for å komme i dialog med både vernetjenesten og tillitsmannsapparatet etter at båtene ble lagt i ro.
– Vi har jobbet med å finne begrensninger på når båtene kan brukes som alle er fornøyde med, men det har ikke lyktes, sier han.
Kontaktet Arbeidstilsynet
Ifølge Blom toppet det seg i mai i år.
Da erstatningsbåten på Korsfjorden – Viksøy fikk havari, anmodet losdirektøren verneombudet om å få sette inn den nesten splitter nye losbåten som var tatt ut av drift som erstatning.
– Korsfjorden lå speilblank, og vi ba om å bruke den i en ukes tid. Det ville de ikke, sier Blom.
Ifølge losdirektøren konkluderte han sammen med verneombudet med at de da skulle sende saken over til Arbeidstilsynet.
– Vi fikk muntlig tilbakemelding, fulgt opp i skriftlig form derfra om at de ikke ville se på saken, siden losene ikke er underlagt Arbeidsmiljøloven, sier Blom.
Losene i Kystverket er nemlig ikke underlagt verken denne eller annen vernelovgivning.
– Men vi som arbeidsgiver har forholdt oss til det som om de var omfattet av arbeidsmiljøloven, sier Blom.
Inntil nå.
Steile fronter
– Da Arbeidstilsynet ikke ville involvere seg, blir det arbeidsgivers ansvar å fatte en beslutning i saken. Og vi har konkludert med at vi anser det som forsvarlig å benytte disse båtene, sier Blom, som altså anser det slik at saken faller inn under arbeidsgivers styringsrett.
– Dere overkjører både verneombud og tillitsmannsapparatet med dette vedtaket. Hvorfor gjør dere det, når de som skal bruke båtene mener så bestemt at de er farlige?
– Det er min overbevisning at båtene er trygge. Når verneombudet har bedt om stans i arbeidet, er det enten verneombudet selv eller Arbeidstilsynet som kan oppheve det. Siden Arbeidstilsynet ikke vil gå inn i saken, må jeg som arbeidsgiver fylle det tomrommet, sier Blom.
– Men verneombudet har jo ikke endret mening her?
– Vi hørte på verneombudet 12. februar, da vi la båtene til kai. Det gjorde vi selv om verneombudet egentlig ikke hadde myndighet til å be om dette, da losene ikke er underlagt Arbeidsmiljøloven. Vi har gjentatte ganger forsøkt å finne frem til en løsning, og komme frem til hvilke begrensninger som skal legges til grunn. Men losene er av den oppfatning at båtene er usikre – punktum.
Strenge værkriterier
Blom sier de ikke tar lett på sikkerheten til verken losene eller losbåtførerne.
– Det primære er at de som bruker båtene skal ha en sikker arbeidsplass. Det sekundære er å få båtene tilbake i drift.
Det er Bukser og Berging som drifter tilbringertjenesten for losene, etter at tjenesten ble privatisert fra Kystverket med virkning fra 1. juni 2016.
Blom understreker at det er lagt strenge kriterier for når båtene skal brukes.
Som det fremgår av brevet til verneombudene og de tillitsvalgt i lossystemet er de som følger:
- hekkbølge skal krysses så nær 90 grader som mulig
- passeringsavstand minimum 100 meter fra hekken på lossøkende fartøy
- vindstyrke maks 17 m/s
- bølgehøyde på maks 3 meter, signifikant bølgehøyde.
- Losbåtfører og los er begge ansvarlig for å vurdere om det er forhold til å benytte båtene. Instruks LOS 09.02 – Bording av skip underveis eller til ankers med båt vil uansett være gjeldende.
- I realiteten betyr dette at alle som skal benytte Kewatec 1620 for et gitt oppdrag skal være enige om at båten kan benyttes også om vind og bølgehøyde tilsynelatende er innenfor maks begrensningene. «Godt sjømannskap» skal utøves og ved uenighet vedrørende værbegrensninger skal alternativ båt benyttes.
Dermed får i praksis losene veto i hvert oppdrag.
– Overkjører verneombudet
I tillegg skal det monteres nødluker på de tre båtene. Jobben skal gjøres av representanter fra byggeverftet Kewatec, som kommer til Tananger for å bistå med jobben.
Han sier han har vært i kontakt med svenske og finske sjøfartsmyndigheter, som bekrefter at tilsvarende båter der er i drift med like begrensninger som det han nå vil legge til grunn.
– I Finland installerer de også nødutganger, men foreløpig ikke i Sverige, sier han.
Les meir på sidene til Sysla Maritim (Krever innlogging)
Los 125, 126 og 129 i Tananger havn, hvor de skal få installert nødluker
Begge foto: Andreas Askildsen
Denne nødluken skal gjøre de omstridte losbåtene sikrere
Siden februar har de nyeste losbåtene ligget til kai, fordi losene har vært redde for å bruke dem. I dag er de offisielt tilbake i drift.
– Vi er enige om å være uenige, men har kommet til en løsning alle kan leve med, sier losdirektør Erik Blom i Kystverket til Maritime.no.
Etter at han benyttet seg av styringsretten som arbeidsgiver for losene, og beordret de omstridte losbåtene tilbake i drift, har det vært flere møter mellom Blom, fagforeningen til losene og vernetjenesten.
Strengere begrensninger
Torsdag kom de til enighet. Dagen etter sendte Blom ut et brev til alle i lostjenesten, hvor det står at de tre nyeste losbåtene, Los 125, Los 126 og Los 129, skal tilbake i aktivitet.
Selv om verneombudet ikke formelt har opphevet kravet om stans i arbeidet fra februar i år, kommer de tre båtene i drift fra mandag av.
Det er imidlertid strenge begrensninger for når de skal brukes, og disse kravene ble ytterligere skjerpet i det siste møtet mellom losdirektøren og representantene for de ansatte.
– Det som er viktig for meg er at de som skal bruke båtene føler at de blir hørt, sier Blom.
Maks 2 meter bølger
De skjerpede kravene ser ut som følger:
Kravet om at losene får veto i hvert enkelt oppdrag holdes altså fast, etter at drøftingene nå er fullført. Det ligger også et krav inne om at tyngre båter skal være tilgjengelige som reservebåter til enhver tid ved de tre losstasjonene det gjelder.
– Vi har hatt gode diskusjoner i disse møtene, sier Blom.
Det er Bukser og Berging, som drifter tilbringertjenesten for loser etter at tjenesten ble privatisert, som har tatt regningen i denne saken.
De har ifølge Blom hatt merutgifter knyttet til bruken av tyngre og eldre båter mens de nyeste båtene har vært beordret til kai. I tillegg har de installert to nødluker på hver av båtene, for å bedre sikkerheten.
Les meir på sidene til Nett.no (Krever innlogging)
Foto: Andreas Askildsen
Siden februar har de nyeste losbåtene ligget til kai, fordi losene har vært redde for å bruke dem. I dag er de offisielt tilbake i drift.
– Vi er enige om å være uenige, men har kommet til en løsning alle kan leve med, sier losdirektør Erik Blom i Kystverket til Maritime.no.
Etter at han benyttet seg av styringsretten som arbeidsgiver for losene, og beordret de omstridte losbåtene tilbake i drift, har det vært flere møter mellom Blom, fagforeningen til losene og vernetjenesten.
Strengere begrensninger
Torsdag kom de til enighet. Dagen etter sendte Blom ut et brev til alle i lostjenesten, hvor det står at de tre nyeste losbåtene, Los 125, Los 126 og Los 129, skal tilbake i aktivitet.
Selv om verneombudet ikke formelt har opphevet kravet om stans i arbeidet fra februar i år, kommer de tre båtene i drift fra mandag av.
Det er imidlertid strenge begrensninger for når de skal brukes, og disse kravene ble ytterligere skjerpet i det siste møtet mellom losdirektøren og representantene for de ansatte.
– Det som er viktig for meg er at de som skal bruke båtene føler at de blir hørt, sier Blom.
Maks 2 meter bølger
De skjerpede kravene ser ut som følger:
- hekkbølge skal krysses så nær 90 grader som mulig
- passeringsavstand minimum 100 meter fra hekken på lossøkende fartøy.
- Hekkbølgen skal krysses før fartøyet begynner å lage le.
- vindstyrke maks 15 m/s
- bølgehøyde på maks 2 meter, signifikant bølgehøyde.
- Varsel kan hentes på https://www.barentswatch.no/bolgevarsel/ og det er været på det angjeldende losmerke som skal være styrende.
- Losbåtfører og los er begge ansvarlig for å vurdere om det er forhold til å benytte båtene. Instruks LOS 09.02 – Bording av skip underveis eller til ankers med båt vil uansett være gjeldende.
- For at Kewatec 1620 skal benyttes til et gitt oppdrag skal det være enighet om at båten kan benyttes også om vind og bølgehøyde tilsynelatende er innenfor maks begrensningene. «Godt sjømannskap» skal utøves og ved uenighet vedrørende værforhold skal alternativ båt benyttes.
Kravet om at losene får veto i hvert enkelt oppdrag holdes altså fast, etter at drøftingene nå er fullført. Det ligger også et krav inne om at tyngre båter skal være tilgjengelige som reservebåter til enhver tid ved de tre losstasjonene det gjelder.
– Vi har hatt gode diskusjoner i disse møtene, sier Blom.
Det er Bukser og Berging, som drifter tilbringertjenesten for loser etter at tjenesten ble privatisert, som har tatt regningen i denne saken.
De har ifølge Blom hatt merutgifter knyttet til bruken av tyngre og eldre båter mens de nyeste båtene har vært beordret til kai. I tillegg har de installert to nødluker på hver av båtene, for å bedre sikkerheten.
Les meir på sidene til Nett.no (Krever innlogging)
Foto: Andreas Askildsen