Norsk Polarinstitutt, Bygg nr. 6255 ved Fincantieri Shipyard, NVC 395 Polar "Kronprins Haakon"

Refvik

Administrator
Staff member
FF «Kronprins Haakon»

Et av verdens mest avanserte forskningsskip kommer til Norge i januar. Det er 1,5 år etter planen
FF «Kronprins Haakon» blir Norges flaggskip innen havforskning.

Med isbryteregenskaper etter Polarklasse 3, 12 laboratorier og det beste og mest moderne av forskningsutstyr, skal Norges havforskning ta steget inn i framtida.

– Det er ikke tvil om at vi får ett av verdens beste forskningsfartøy. Men det har vært en lang og kronglete vei dit, sier rederisjef Per Walter Nieuwejaar i Havforskningsinstituttet til TU.

Kultur og tegninger
Kulturforskjeller, språkproblemer og diametralt forskjellig oppfatning av hva «basic design» er og inneholder, er blant elementene som har medført forsinkelser.

Det har endt i voldgiftssak og krav om ekstrabetaling. Den er ikke avgjort ennå.

Likevel tror Nieuwejaar at Stortingets bevilgning på 1,4 milliarder kroner for fartøy og tilhørende system og tjenester skal holde.

– Så lenge Euro-kursen ikke stiger veldig kraftig i nær framtid, skal vi klare oss innenfor rammene, sier Nieuwejaar.

Fincantieri ønsker ikke å uttale seg om verken konflikt eller forsinkelser. Cristiano Musella i kommunikasjonsavdelingen i Trieste skriver i en epost at spørsmålene må rettes til Havforskningsinstituttet.

Norsk murring
Design er utført av Rolls-Royce i Norge. Fartøyet har en norsk utstyrsandel på rundt 80 prosent, men byggingen har skjedd i Italia.

I november 2013 ble den italienske verftsgruppen Fincantieri tildelt kontrakt for bygging av nytt isgående forskningsskip for Norge.

Da hadde det i lengre tid murret i det norske maritime miljøet som mente at myndighetene kunne ha definert anbudet slik at norske verft ble foretrukket.

De hjemlige verftene fikk ikke noen fortrinn i konkurransen. Stivbeinte regler medførte at tilbudet fra Kleven ble avvist. De hadde glemt å skrive et nummer på tilbudskonvolutten.

Andre verft opplevde liknende. Vard hadde ikke riktig bankdokumentasjon. Avvist. Et verft leverte tilbudet i ringpermer. Avvist. Det skulle leveres i konvolutt.

Formalistiske krav sendte norske verft hodestups ut av konkurransen. Før den egentlig hadde begynt. Det var i andre anbudsrunde.

Første anbudsrunde måtte stanses fordi ingen verft, verken norske eller utenlandske, tilfredsstilte de formelle reglene. Havforskningsinstituttet hadde vært i overkant formalistiske.

Styreleder i Kleven og den gang også styreleder i Maritim bransjeforening i Norsk Industri, Kjersti Kleven, var frustrert.

– Vi tåler å tape kontrakter på grunn av pris og teknologi, men ikke på formalia og bagateller. Det er en grusom sløsing med offentlige midler. Jeg nekter å tro at innkjøp av penner og forskningsskip skal gå gjennom samme anbudsprosedyrer. Jeg tviler på at EØS-reglene for anskaffelser er hensiktsmessig for kontrakter på forskningsskip, sa Kleven.

I andre runde stakk Fincantieri av med kontrakten til 1,4 milliarder kroner.

Da kontrakten ble undertegnet på akterdekket til Fram i Oslo i november 2013 sa rederisjef Per Wilhelm Nieuwejaar i Havforskningsinstituttet at Fincantieri skilte seg klart ut i anbudsprosessen.

– Deres tilbud var det beste på alt, både pris, kvalitet, valg av utstyrsleverandører, testing og garanti, sier Nieuwejaar til TU.

I dag har han en nyansert versjon.

– Vi fikk tre tilbud i andre runde. Damen trakk seg etter at tilbudet var levert og Vard-tilbudet var langt ut over rammen vi hadde fra Stortinget. Da sto vi igjen med ett reelt tilbud - Fincantieris verft for militærfartøy og spesialskip, sier Nieuwejaar til TU nå.

Testing i Norge
Dersom Fincantieris plan om å seile fra La Spezia 21. desember og ankomme Bergen 3. januar holder, begynner et omfattende testprogram i norske farvann.

FF Kronprins Haakon ble testet i juni i år utenfor La Spezia i Italia etter sjøsetting. Det har Polarklasse 3 og er 100 meter langt, 21 meter bredt og køyeplass til 55. Det er 12 laboratorier om bord. Bilde: Havforskningsinstituttet

– Vi skal montere en del av vårt utstyr. Det skal funksjonstestes og må fungere sammen med skipets systemer. Vi skal blant annet teste bunntrålerutstyr og støymålinger skal utføres her hvor vi har kompetanse og fasiliteter, sier Nieuwejaar.

Først når testene er gjennomført og akseptert, vil Havforskningsinstituttet overta fartøyet.

– Det kan tidligst skje en gang i februar, sier Nieuwejaar.

Eventuelle feil og mangler vil sannsynligvis følges opp på Vard Langsten.

Les meir på sidene til Teknisk Ukeblad


Foto: Ukjent via Havforskningsinstituttet
 

Refvik

Administrator
Staff member
Ser "Kronprins Haakon" er komt til Bergen, noken som har bilder?

Og når skal den (evt.) til Vard Langsten for ferdigstillelse?
 

Refvik

Administrator
Staff member
Merkelig at staten ikke stiller samme krav til utenlandske verft


Forskningsskipet "Kronprins Haakon". Foto: Vibeke Blich

– Det er merkelig at norske myndigheter ikke stiller samme krav til verft i utlandet som de gjør i Norge. Det sier Lars Gørvell-Dahll i bransjeorganisasjonen Norsk Industri.

Etter at det nye forskningsskipet «Kronprins Haakon» kom hjem til Bergen denne måneden, er det kommet kritikk fra flere hold fordi skipet ikke er bygget i Norge.

Gørvell-Dahll trekker blant annet frem HMS-krav, alt fra verneutstyr til arbeidstidsbestemmelser, krav om lærlinger, krav og ansvar til omgivelsene rundt verftet som forbud mot sandblåsing og kostbar opprydding av miljøgifter i havnebasseng utenfor norske verft.

– Alt dette gjør det dyrt å bygge skip i Norge. Da er det trist at staten snur seg rundt og velger å bygge i utlandet, kun basert på lavere pris. All erfaring viser også at utenlandske verft ikke har den kvalitet og leveringsdyktighet som norske verft har, hevder han.

Et eksempel er «KNM Maud» som blir to år forsinket fra Korea, samt at ansatte har omkommet ved byggeverftet. «Kronprins Haakon» var 1,5 år forsinket fra Italia, og en del av skipet skulle egentlig ferdiggjøres i Norge ved Vard Langsten.

– Vi skal heller ikke glemme alle de avanserte elektriske fergene som bygges ved tyrkiske verft der det ikke stilles samme krav som i Norge, avslutter Gørvell-Dahll.

Les meir på sidene til Skipsrevyen
 

Refvik

Administrator
Staff member
Rustflekker på Kronprins Haakon?


Mange spør seg om det nye skipet til Havforskningsinstituttet allerede har begynt å ruste?

Det nybygde forskningsskipet Kronprins Haakon har flere flekker som kan se ut som rust. – Uvanlig, sier direktør ved Fiskerstrand verft, Magne Standal.
-Et nybygd skip skal jo være ferdig og ikke ha slike flekker, sier Standal. Han leder det veletablerte norske verftet Fiskerstrand, som har bygget skip i Norge i fem generasjoner. –Båten er ikke ferdig ennå, sier prosjektleder Tore Nepstad ved Havforskningsinstituttet. Han opplyser at det vil bli sendt over en liste med krav som må utbedres til det italienske verftet. Om rustflekkene ikke allerede er med på listen, så vil de i alle fall bli det, sier Nepstad. Der hvor vi har bemerkninger eller krav til utbedringer er det selvsagt at vi ikke er fornøyd, sier Nepstad.

Tilbakeviser rustflekker
Det italienske verftet Ficantieri tilbakeviser at flekkene skyldes rust, men sier at flekkene synes å være skitt etter mekanisk kontakt med ankeret, i følge Cristiano Musella ved verftets informasjonsavdeling. I følge Musella har verftet benyttet stål til skipet i henhold til kontrakten fra en førsteklasses Europeisk leverandør sertifisert av DNVGL. Slike flekker er ikke uvanlige på denne typen skip og kan ha oppstått etter den lange turen fra Italia til Norge under krevende forhold til sjøs, sier Musella til Skipsrevyen.

Omtales som «rustholk»
På Facebook kalles det nye forskningsskipet i et innlegg uærbødig nok for «en rustholk.» Det må i rettferdighetens navn bemerkes at det har falt noen svært tungt for brystet at et nytt norsk havforskningsfartøy ikke ble bygget i Norge. Myndighetene har da også måttet tåle skarp kritikk blant annet fra Norsk Industris Lars Gørvell-Dahll som hevder at norske myndigheter ikke stiller samme krav til utenlandske verft som til norske. Gørvell Dahll påpeker at HMS-regler, sikkerhetsbestemmelser, og miljøtiltak for det grønne skiftet, som politikerne innfører for norske verft i det ene øyeblikket, driver kostnadene opp på norskbygde skip så mye, at de samme norske politikerne ikke vil betale for det som tiltakene faktisk koster, i det neste. Dermed går oppdragene som myndighetene selv kontraherer i stedet til utenlandske verft, som ikke trenger å ta hensyn til slike krav. Næringsminister Monica Mæland er ikke enig i kritikken, og har i et intervju med Skipsrevyen poengtert at regjeringen har fått på plass et nytt regelverk som gjør offentlige innkjøp både enklere og bedre.

Les meir på sidene til Skipsrevyen
 
Hva slags argument er det at offentlige innkjøp er blitt enklere og bedre, hva betyr det om tør spørre, i ettertid, eller hva? - Er vel ingen tvil om at dobbeltmoralen i høyre makter skinner med nokså kraftig lys her. Jaja......
 

Refvik

Administrator
Staff member
Forskningsfartøy blir mer forsinket - utstyres ved Langsten

Norges nye forskningsskip, Kronprins Haakon, skal gjøres klart ved Vard sitt Langsten-verft i Tomrefjord. Prosjektlederen antyder samarbeidsproblemer med italienske Fincantieri.

Polarinstituttets nye stolthet, forskningsskipet Kronprins Haakon, blir ikke ferdig i tide, og dåpen er utsatt. Utfordringer med utbyggingen av skipet gjør at det ikke er klart til overtakelse, skriver Sysla.

– Vi hadde tenkt at skipet skulle døpes 22. mars, men har utsatt det på grunn av usikkerhet rundt ferdigstilling og overtakelse av båten, sier direktør i Norsk Polarinstitutt, Ole Arve Misund.

Det er ikke satt noen ny dato for dåpen av forskningsfartøyet.

Les meir på sidene til Sunnmørsposten
 

KVALNES

Active Member
"KRONPRINS HAAKON" - Tirsdag denne uka, ved Vard Langsten i Tomrefjorden.
Foto; Sven Arild Pedersen
IMG_7348.JPG
 

KVALNES

Active Member
"KRONPRINS HAAKON" - Tirsdag denne uka, ved Vard Langsten i Tomrefjorden.
Foto; Sven Arild Pedersen
IMG_7349.JPG
 

KVALNES

Active Member
"KRONPRINS HAAKON" - Tirsdag denne uka, ved Vard Langsten i Tomrefjorden.
Foto; Sven Arild PedersenIMG_7350.JPG
 

Refvik

Administrator
Staff member
THE OCEANOGRAPHIC VESSEL “KRONPRINS HAAKON” DELIVERED

Trieste, April 5, 2018 – “Kronprins Haakon”, the oceanographic icebreaker which will operate in in the polar waters and which was built by Fincantieri for the Institute of Marine Research (IMR), the Norwegian governmental body for oceanographic research and fishing, was delivered in recent days in the Norwegian yard of Vard Langsten.

After the completion of the building process at Fincantieri’s Integrated shipyard of Riva Trigoso and Muggiano, the vessel sailed to Norway for the performance of the final tests and preparation for the delivery.

With a gross tonnage of 9,000 tons, more than 100 meters long, 21 wide and a speed up to 15 knots, she is able to move on independently through ice thick up to one meter. She is built according to criteria that ensure minimum environmental impact and reduced radiation of noise underwater, so as to allow studies on fish and marine mammals. Furthermore, the vessel will be able to carry out oceanographic and hydrographic research activities in any area of operation.

The vessel is able to accommodate 55 people in 38 cabins – research personnel, students and crew – and is fitted out with the highest standards of comfort for passenger ships. At the bow, the hangar is able to accommodate two helicopters and is equipped with complex instrumentation able to investigate the morphology and geology of the seabed.

The sensors and the equipment represent the state-of-the-art technology and guarantee a very high flexibility in performing different scientific tasks, allowing the vessel to carry on also geology, geophysics, chemistry and seismology studies. The vessel will carry out missions on a global scale and will be used to study the modalities and consequences of climate change in the Arctic environment.

“Kronprins Haakon” represents an important technical result for Fincantieri, achieved thanks to the various specific know-how developed by the company in the different high-added-value sectors in which it operates, such as naval vessels, submarines, cruise ships and special vessels.
 

TE-ST

New Member
“Kronprins Haakon” represents an important technical result for Fincantieri, achieved thanks to the various specific know-how developed by the company in the different high-added-value sectors in which it operates, such as naval vessels, submarines, cruise ships and special vessels
Hvor er denne teksten hentet fra? Fremstår som en prikkfri leveranse dra Fincantieri, noe forliket på 25mill€ ikke akkurat tyder på...
 
Top