FF «Kronprins Haakon»
Et av verdens mest avanserte forskningsskip kommer til Norge i januar. Det er 1,5 år etter planen
FF «Kronprins Haakon» blir Norges flaggskip innen havforskning.
Med isbryteregenskaper etter Polarklasse 3, 12 laboratorier og det beste og mest moderne av forskningsutstyr, skal Norges havforskning ta steget inn i framtida.
– Det er ikke tvil om at vi får ett av verdens beste forskningsfartøy. Men det har vært en lang og kronglete vei dit, sier rederisjef Per Walter Nieuwejaar i Havforskningsinstituttet til TU.
Kultur og tegninger
Kulturforskjeller, språkproblemer og diametralt forskjellig oppfatning av hva «basic design» er og inneholder, er blant elementene som har medført forsinkelser.
Det har endt i voldgiftssak og krav om ekstrabetaling. Den er ikke avgjort ennå.
Likevel tror Nieuwejaar at Stortingets bevilgning på 1,4 milliarder kroner for fartøy og tilhørende system og tjenester skal holde.
– Så lenge Euro-kursen ikke stiger veldig kraftig i nær framtid, skal vi klare oss innenfor rammene, sier Nieuwejaar.
Fincantieri ønsker ikke å uttale seg om verken konflikt eller forsinkelser. Cristiano Musella i kommunikasjonsavdelingen i Trieste skriver i en epost at spørsmålene må rettes til Havforskningsinstituttet.
Norsk murring
Design er utført av Rolls-Royce i Norge. Fartøyet har en norsk utstyrsandel på rundt 80 prosent, men byggingen har skjedd i Italia.
I november 2013 ble den italienske verftsgruppen Fincantieri tildelt kontrakt for bygging av nytt isgående forskningsskip for Norge.
Da hadde det i lengre tid murret i det norske maritime miljøet som mente at myndighetene kunne ha definert anbudet slik at norske verft ble foretrukket.
De hjemlige verftene fikk ikke noen fortrinn i konkurransen. Stivbeinte regler medførte at tilbudet fra Kleven ble avvist. De hadde glemt å skrive et nummer på tilbudskonvolutten.
Andre verft opplevde liknende. Vard hadde ikke riktig bankdokumentasjon. Avvist. Et verft leverte tilbudet i ringpermer. Avvist. Det skulle leveres i konvolutt.
Formalistiske krav sendte norske verft hodestups ut av konkurransen. Før den egentlig hadde begynt. Det var i andre anbudsrunde.
Første anbudsrunde måtte stanses fordi ingen verft, verken norske eller utenlandske, tilfredsstilte de formelle reglene. Havforskningsinstituttet hadde vært i overkant formalistiske.
Styreleder i Kleven og den gang også styreleder i Maritim bransjeforening i Norsk Industri, Kjersti Kleven, var frustrert.
– Vi tåler å tape kontrakter på grunn av pris og teknologi, men ikke på formalia og bagateller. Det er en grusom sløsing med offentlige midler. Jeg nekter å tro at innkjøp av penner og forskningsskip skal gå gjennom samme anbudsprosedyrer. Jeg tviler på at EØS-reglene for anskaffelser er hensiktsmessig for kontrakter på forskningsskip, sa Kleven.
I andre runde stakk Fincantieri av med kontrakten til 1,4 milliarder kroner.
Da kontrakten ble undertegnet på akterdekket til Fram i Oslo i november 2013 sa rederisjef Per Wilhelm Nieuwejaar i Havforskningsinstituttet at Fincantieri skilte seg klart ut i anbudsprosessen.
– Deres tilbud var det beste på alt, både pris, kvalitet, valg av utstyrsleverandører, testing og garanti, sier Nieuwejaar til TU.
I dag har han en nyansert versjon.
– Vi fikk tre tilbud i andre runde. Damen trakk seg etter at tilbudet var levert og Vard-tilbudet var langt ut over rammen vi hadde fra Stortinget. Da sto vi igjen med ett reelt tilbud - Fincantieris verft for militærfartøy og spesialskip, sier Nieuwejaar til TU nå.
Testing i Norge
Dersom Fincantieris plan om å seile fra La Spezia 21. desember og ankomme Bergen 3. januar holder, begynner et omfattende testprogram i norske farvann.
FF Kronprins Haakon ble testet i juni i år utenfor La Spezia i Italia etter sjøsetting. Det har Polarklasse 3 og er 100 meter langt, 21 meter bredt og køyeplass til 55. Det er 12 laboratorier om bord. Bilde: Havforskningsinstituttet
– Vi skal montere en del av vårt utstyr. Det skal funksjonstestes og må fungere sammen med skipets systemer. Vi skal blant annet teste bunntrålerutstyr og støymålinger skal utføres her hvor vi har kompetanse og fasiliteter, sier Nieuwejaar.
Først når testene er gjennomført og akseptert, vil Havforskningsinstituttet overta fartøyet.
– Det kan tidligst skje en gang i februar, sier Nieuwejaar.
Eventuelle feil og mangler vil sannsynligvis følges opp på Vard Langsten.
Les meir på sidene til Teknisk Ukeblad
Foto: Ukjent via Havforskningsinstituttet
Et av verdens mest avanserte forskningsskip kommer til Norge i januar. Det er 1,5 år etter planen
FF «Kronprins Haakon» blir Norges flaggskip innen havforskning.
Med isbryteregenskaper etter Polarklasse 3, 12 laboratorier og det beste og mest moderne av forskningsutstyr, skal Norges havforskning ta steget inn i framtida.
– Det er ikke tvil om at vi får ett av verdens beste forskningsfartøy. Men det har vært en lang og kronglete vei dit, sier rederisjef Per Walter Nieuwejaar i Havforskningsinstituttet til TU.
Kultur og tegninger
Kulturforskjeller, språkproblemer og diametralt forskjellig oppfatning av hva «basic design» er og inneholder, er blant elementene som har medført forsinkelser.
Det har endt i voldgiftssak og krav om ekstrabetaling. Den er ikke avgjort ennå.
Likevel tror Nieuwejaar at Stortingets bevilgning på 1,4 milliarder kroner for fartøy og tilhørende system og tjenester skal holde.
– Så lenge Euro-kursen ikke stiger veldig kraftig i nær framtid, skal vi klare oss innenfor rammene, sier Nieuwejaar.
Fincantieri ønsker ikke å uttale seg om verken konflikt eller forsinkelser. Cristiano Musella i kommunikasjonsavdelingen i Trieste skriver i en epost at spørsmålene må rettes til Havforskningsinstituttet.
Norsk murring
Design er utført av Rolls-Royce i Norge. Fartøyet har en norsk utstyrsandel på rundt 80 prosent, men byggingen har skjedd i Italia.
I november 2013 ble den italienske verftsgruppen Fincantieri tildelt kontrakt for bygging av nytt isgående forskningsskip for Norge.
Da hadde det i lengre tid murret i det norske maritime miljøet som mente at myndighetene kunne ha definert anbudet slik at norske verft ble foretrukket.
De hjemlige verftene fikk ikke noen fortrinn i konkurransen. Stivbeinte regler medførte at tilbudet fra Kleven ble avvist. De hadde glemt å skrive et nummer på tilbudskonvolutten.
Andre verft opplevde liknende. Vard hadde ikke riktig bankdokumentasjon. Avvist. Et verft leverte tilbudet i ringpermer. Avvist. Det skulle leveres i konvolutt.
Formalistiske krav sendte norske verft hodestups ut av konkurransen. Før den egentlig hadde begynt. Det var i andre anbudsrunde.
Første anbudsrunde måtte stanses fordi ingen verft, verken norske eller utenlandske, tilfredsstilte de formelle reglene. Havforskningsinstituttet hadde vært i overkant formalistiske.
Styreleder i Kleven og den gang også styreleder i Maritim bransjeforening i Norsk Industri, Kjersti Kleven, var frustrert.
– Vi tåler å tape kontrakter på grunn av pris og teknologi, men ikke på formalia og bagateller. Det er en grusom sløsing med offentlige midler. Jeg nekter å tro at innkjøp av penner og forskningsskip skal gå gjennom samme anbudsprosedyrer. Jeg tviler på at EØS-reglene for anskaffelser er hensiktsmessig for kontrakter på forskningsskip, sa Kleven.
I andre runde stakk Fincantieri av med kontrakten til 1,4 milliarder kroner.
Da kontrakten ble undertegnet på akterdekket til Fram i Oslo i november 2013 sa rederisjef Per Wilhelm Nieuwejaar i Havforskningsinstituttet at Fincantieri skilte seg klart ut i anbudsprosessen.
– Deres tilbud var det beste på alt, både pris, kvalitet, valg av utstyrsleverandører, testing og garanti, sier Nieuwejaar til TU.
I dag har han en nyansert versjon.
– Vi fikk tre tilbud i andre runde. Damen trakk seg etter at tilbudet var levert og Vard-tilbudet var langt ut over rammen vi hadde fra Stortinget. Da sto vi igjen med ett reelt tilbud - Fincantieris verft for militærfartøy og spesialskip, sier Nieuwejaar til TU nå.
Testing i Norge
Dersom Fincantieris plan om å seile fra La Spezia 21. desember og ankomme Bergen 3. januar holder, begynner et omfattende testprogram i norske farvann.
FF Kronprins Haakon ble testet i juni i år utenfor La Spezia i Italia etter sjøsetting. Det har Polarklasse 3 og er 100 meter langt, 21 meter bredt og køyeplass til 55. Det er 12 laboratorier om bord. Bilde: Havforskningsinstituttet
– Vi skal montere en del av vårt utstyr. Det skal funksjonstestes og må fungere sammen med skipets systemer. Vi skal blant annet teste bunntrålerutstyr og støymålinger skal utføres her hvor vi har kompetanse og fasiliteter, sier Nieuwejaar.
Først når testene er gjennomført og akseptert, vil Havforskningsinstituttet overta fartøyet.
– Det kan tidligst skje en gang i februar, sier Nieuwejaar.
Eventuelle feil og mangler vil sannsynligvis følges opp på Vard Langsten.
Les meir på sidene til Teknisk Ukeblad
Foto: Ukjent via Havforskningsinstituttet