Slik bygget han opp verdens største brønnbåtrederi Sølvtrans

Refvik

Administrator
Staff member
Slik bygget han opp verdens største brønnbåtrederi
22 mars 2018

– All standard på brønnbåt er det jeg som har utviklet. Det er et faktum, sier Roger Halsebakk.

Det skinner i glass og børstet stål. Skipsreder Roger Halsebakk og hans team har inntatt de gamle kontorlokalene til Ålesunds vingeklippede supplystorhet Farstad. I romslig og stilrent åpent landskap, ytterst på Skansekaia ved Brosundets innløp, styres det som er blitt et milliardrederi.

Men det begynte under ytterst beskjedne forhold.

– I 1986 hadde vi første last til Håkonshella. Vi begynte med en gammel «klinker» – en «klinker» skroget heller enn å sveise det. «Ida Våge» het den. Vi kalte den «Sølvtrans».

Potet
– Jeg var 20 år gammel. Kom rett fra militæret, Kystartilleriet på Hysnes Fort, hvor jeg hadde skaffet meg sertifikat. Jeg var skipper, etterhvert maskinist og potet. Alle funksjoner her på huset hadde jeg alene frem til 2000. Jeg gjorde alt fra styrehuset. Jeg styrte alt dette selv til jeg hadde fem båter, forteller Halsebakk.

Etter hvert har det blitt atskillige båter. Etter oppkjøpet av Bømlo Brønnbåtrederi i 2015 og hyppige nykontraheringer, disponerer Halsebakk en flåte på 21 brønnbåter.



I motsetning til mange av dagens skipsredere var ikke Halsebakk født med sølvskje i munnen.

– Jeg vokste opp på en øy, Sandsøya, like ved Stad. Jeg reiste på linefiske da jeg var 15 år, forteller han.

Design
Sin første skute, som bar rederiets navn, ble satt i arbeid for Ålesunds klippfiskkonge og ørretoppdretter Anders Pedersen.

– Vi kjørte for Fjordlaks i mange år. Vi gikk fra Tafjord og losset på Fjordlaks, sier han.

Uten for panoramavinduene på Skansekaia kan en skimte den hvite fasaden til Fjordlaks’ enorme foredlingsanlegg.

– Sammen med Aas diskuterte jeg design – hvordan jeg mente det burde gjøres og brønnbåter bør bygges. De visste når jeg kom til Fjordlaks, og da satte vi oss ned.

Men brønnbåtdrift ved inngangen til 1990-tallet var mager forretning, og bankene var lunkne. Han fikk ikke finansiering til den nye brønnbåten. Det var imidlertid ikke noe problem for Pedersen som valgte å bygge den selv.

– Fjordlaks bygget den, og kalte den «Havørn». Men jeg så det var noen feil der, som jeg kunne rette.

Les meir på sidene til iLaks
 

Refvik

Administrator
Staff member
Ser ut til at Sølvtrans er begynt å døype om båtane som kom inn i flåten da dei kjøpte Bømlo Brønnbåtrederi, til Ronja namn

"Øyfjord er nemlig blitt til "Ronja Fjord" idag

Blir resten:
"Øydrott" - "Ronja Drott"?
"Øystrand" - "Ronja Strand"?
"Øysund" - "Ronja Sund"?
"Øytind" - "Ronja Tind"?
 

Vestfjord

New Member
Jeg har ikke lest intervjuet med Roger Halsebakk før nå. Det er imponerende hva han har fått til, men også maken til selvskryt skal man lete lenge etter. Det er noen forhold som han fremhever som er direkte feil eller misvisende. Han fremstiller det som at før han gikk til Aas mek. og fortalte dem hvordan en brønnbåt skulle se ut så var det kun ombygde fiskebåter som ble brukt i transporten av levende fisk. En rekke brønnbåter hadde allerede blitt bygd før han startet sin karriere; Per Gynt fra Moen verft i 1982, Gunnar Junior fra Vågland i 1983, Hedda Gabler fra Moen verft i 1984, Aqua Bella fra H.E Nortveit i 1986, og den første brønnbåten fra Aas mek. var levert i 1989 som Skrovabulk. Dette for å nevne noen brønnbåter som var bygd før 1990. Halsebakk mener samtlige brønnbåter som er levert fra Aas mek. er av hannes tegninger. Synes det er rart at ikke verken Odd Einar og Reidar Sandøy i Rostein rederiet eller Geir Agasøster i Bømlo Brønnbåtservice hadde noen tanker og ideer, men kun bestilte "hyllevare". Disse to rederiene har tross alt fått flest båter fra Aas mek., og er noen av de mest innovative brønnbåt redere vi har i landet. Roger Halsebakk forteller videre at han allerede i 1986 begynte med pumping og telling av biomasse, noe som er standard i dag. Det første systemet for telling av biomasse kom Aquascan med i 1990, da de lanserte en smoltteller. Storfiskteller kom noen år senere. Flatsetsund mekaniske kom i 1997 med den første våttelleren som var beregnet for lasting inn i brønnbåt. Jeg synes journalisten har gjort et meget slett arbeid i å kvalitetssikre dette selvskrytet, og vi kan nok med stor grad av sikkerhet konkludere med at utviklingen av norsk brønnbåt teknologi og næring som helhet er et sammensatt spill med mange involverte, så at en skal sitte og ta all æren for denne delen av norsk skipsfart blir helt på tryne.
 

Refvik

Administrator
Staff member
Myklebust kan få storkontrakt

Sølvtrans skal byggje ein serie med brønnbåtar. Kun norske verft er aktuelle. Brønnbåtane skal ha ein lastekapasitet på 4.000 kubikkmeter. Halsebakk vil ikkje seie kva verft som får oppdraget med å byggje brønnbåtserien. Myklebust Verft i Sande er eitt av verfta som er i sluttforhandlingar med Sølvtrans om bygging av ein serie med brønnbåtar. Verftsdirektør Inge Jonny Hide seier at det er hyggjeleg at Myklebust vert trekt fram som aktuelt byggjeverft for Sølvtrans. Det vert spennande å sjå kven som kjem til å stå bak byggjenummer 75 ved verftet, det første nybygget frå Myklebust på eigen kjøl etter at verftet vart skilt ut frå Kleven.

I tillegg planlegg brønnbåtreiarlaget å byggje ein brønnbåt på heile 7.500 kubikkmeter. Det er like mykje som Ronja Storm, som no er under bygging, og hittil er den største satsinga i Sølvtrans-regi.

I tillegg til serien med båtar, har selskapet nyleg kontrahert ein brønnbåt med lastekapasitet på 2.500 kubikkmeter ved Aas Mek Verksted på Vestnes.
Frå før har Sølvtrans 21 båtar, og fire under bygging. Aas-båten vert den femte under bygging. Denne båten skal vere ferdig til oktober 2020. Båten har ikkje kontrakt no, men det håper vi å få før han er ferdig. Sjå Sølvtrans, Bygg nr. 204 ved Aas Mek. Verksted, AAS 2502 ST "Ronja TBN" ang. denne

Kilde: Utdrag fra artikkel på sidene til Nett.no
 
Top