Verdens første hydrogenferje

Refvik

Administrator
Staff member
#1
Fire aktuelle leverandører under lupen til det som kan bli verdens første hydrogenferge

FISKERSTRAND: I Sula kommune på Sunnmøre sitter Rolf Fiskerstrand og drar seg litt i sin karakteristiske bart. Han kunne ha trukket inn årene og pensjonert seg.

Men han har både lovet og truet med at det ikke vil skje før Fiskerstrand har levert det som kanskje vil bli verdens første hydrogendrevne bilferge.

Fiskerstrand «kjemper» mot Statens vegvesen, som også har planer om å sette en hydrogenferge i drift i 2021.

Symbolet for Statens vegvesens hydrogen-elektriske fergeprosjekt. Målet er å ha en fullt operativ ferge som bruker minst 50 prosent hydrogen til framdrift.

Illustrasjon: Jon Opseth/Staten vegvesen

Prosjektleder Kåre Nerem har et dilemma. Han ønsker ikke at sjefen skal slutte. Samtidig vil han få ferdig hydrogenferga så fort som mulig.

Litt hjelp til å innfri det første punktet har han fått.

– Prosjektet går framover, men vi har varslet at det kan bli litt forskyvninger i tidsplanene. Det har vært så hektisk på verftet med fire nybygg og flere reparasjons- og vedlikeholdsoppdrag samtidig, sier Nerem.

Han er konstruksjonssjef på verftet, og hadde også ansvar for leveranse av en brønnbåt. Skroget til tre skip ble forsinket fra Tyrkia, og dermed ble det litt for mange baller i lufta på en gang.

Pilot-E
Fiskerstrand har fått støtte gjennom statens Pilot-E-ordning. Målet er å hjelpe bedriftene med å få sin teknologi raskere ut på markedet.

Fem prosjekter for nullutslippsskip fikk midler fra ordningen da den ble lansert i fjor. Rammen var på 70 millioner kroner. En ny runde med 100 millioner kroner i potten ble lyst ut tidligere i år, men da rettet mot landbasert transport.

– Vi må tenke grønnere, smartere og mer nyskapende. Målet er at norske bedrifter skal skape og selge flere bærekraftige løsninger. Det er bra for miljøet – og for næringslivet, sa næringsminister Monica Mæland ved utlysing av en ny runde.

Partnere i HYBRIDskip:
  • Fiskerstrand Holding AS – prosjekteier, overordnet prosjektansvar
  • Fiskerstrand Verft AS – teknisk detaljering og ombygging
  • Multi Maritime AS – design‐ og konstruksjonsarbeid
  • Stiftelsen SINTEF – hybridmodell, marin bruk av hydrogen og brenselcelleteknologi
  • NEL ASA – fylling/bunkring, samt teknologisk og økonomisk analyse inkl. hydrogensikkerhet
  • Hexagon Raufoss ASA – hydrogenlagring og transport
  • DNV GL – sikkerhet, risiko og sertifiserings- og godkjenningsprosesser (klassifisering)
  • Sjøfartsdirektoratet – dialogpartner i maritim godkjenningsprosess
  • DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) – dialogpartner i godkjenningsprosess ang. landanlegg
  • Møre og Romsdal fylkeskommune – stille passende samband til rådighet for pilotering
Les mere på sidene til Teknisk Ukeblad

Konseptskisse for en hydrogendrevet ferge. I Pilot-E-prosjektet vil Fiskerstrand bygge om en eksisterende ferge for å spare penger.

Illustrasjon: Multi Maritime
 

Refvik

Administrator
Staff member
#2
Går videre med hydrogenferje-partnere

Boreal Sjø AS, Fjord1 ASA og Norled AS inviteres til å gi tilbud i konkurransen om utviklingskontrakten for hydrogen-elektrisk ferje.

Høsten 2021 skal verdens første hydrogen-elektriske ferje seile på sambandet Hjelmeland – Skipavik – Nesvik i Rogaland.

De tre rederiene ble i oktober 2017 kvalifisert til å være med i dialogfasen av anskaffelsen. Nå ønsker Vegvesenet at alle tre skal være med på å gi bud.

Dette er klart i forbindelse med at Vegvesenet mandag sendte ut konkurranseinvitasjon om drift av sambandet på riksveg 13. Tilbud leveres til høsten.

Krav om hydrogendrift
Der er krav om at utviklingsferjen skal drives med minst 50 prosent hydrogen. Den resterende energien skal komme fra elektrisitet med lading fra kai.

Norge er allerede verdensledende på miljøvennlig maritim industri.
Fartøyet skal kunne drives helelektrisk om det oppstår problemer med hydrogendriften. Ferjen kan også driftes på biodrivstoff i tilfelle strømbrudd.

Krevende utviklingsløp
– Dette er et krevende utviklingsløp. Svært få komponenter i et hydrogensystem er sertifisert for maritim bruk. Mye må gjennom et omfattende og avansert sertifiseringsløp. Det er allerede gjennomført mange sikkerhetsgjennomganger og beregninger av konseptene. Det er gjort et imponerende arbeid fra rederiene og leverandørindustrien. Fremover vil det måtte gjennomføres svært mange sikkerhetsanalyser, sier prosjektleder Camilla Røhme i Statens vegvesen.

Arbeidet med utviklingskontrakten har vært omfattende – og mange aktører er involvert. Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har laget rammer for godkjenning – og har i tillegg til rederienes klasseselskaper fulgt arbeidet med konseptene tett.

Avgjørende å ha forutsigbare rammer
Sjøfartsdirektoratet vil på sikt bidra til å få utviklet et internasjonalt regelverk for null- og lavutslippsteknologi og gjennom dette fortsette å være ledende i det internasjonale arbeidet med regelverksutvikling for null- og lavutslippsteknologi. DSB vil arbeide med å lage en veileder for hydrogenhåndtering på land.

Det er gjort et imponerende arbeid fra rederiene og leverandørindustrien.

– Regelverksutvikling er viktig. Det er helt avgjørende å ha forutsigbare rammer i arbeidet med å gjøre norsk maritim næring til verdensledende på null- og lavutslippsteknologi.

Utviklingsferjen skal i 10 år inngå i driften av sambandet Hjelmeland-Nesvik-Skipavik med hydrogen-elektrisk drift. Kravene i kontrakten vil redusere CO2-utslippene fra sambandet med over 4.000 tonn/år i forhold til i dag.

Samtidig med gjennomføring av konkurransen arbeider Statens vegvesen med planforslag for nye kaier på Hjelmeland og Nesvik. Dagens kaier er for små. Nye pirer vil muliggjøre et bedre tjenestetilbud med større fleksibilitet og robusthet.

Forventer stort hydrogen-forbruk
Statens vegvesen forventer at det vil bli brukt ca. 10.000–15.000 tonn hydrogen i året noe ut på 2030-tallet. Dette kan redusere årlige CO2 utslipp med ca. 150.000 tonn i året.

Dette er bare i ferjedriften. Potensialet i nærskipsfarten i Norge og ikke minst internasjonalt er stort.

– At dette skal bli fremtiden forutsetter at utviklingskontrakt for hydrogen-elektrisk ferje gir de forventede resultater og verdikjeden for hydrogendrift får den utviklingen vi tror den vil få. Prisutvikling på hydrogenteknologi og ikke minst hydrogen er viktig. For at hydrogen skal bli gi et reelt bidrag til reduksjon av utslipp av klimagasser, må det etableres tilgang til hydrogen med lavt CO2 avtrykk der de store forbrukerne er, sier Røhme.

Verdens første hydrogenferje
I dag er det ingen sammenlignbare hydrogendrevne fartøy i drift.

– Prosjektet gir Norge og Sør-Vestlandet unike muligheter til å fortsette å være ledende på null- og lavutslipssteknologi. Ambisjonen for prosjektet er å skyve nullutslippsteknologi et langt skritt videre. Det vil kreve et stort utviklingsarbeid for å bunkre og drifte et fartøy med hydrogen. Overføringsverdi til andre deler av sjøfarten er stor, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

I verdenstoppen
Ved bruk av hydrogen blir utslippet fra ferjen bare vann (H2O) – og man unngår CO2-utslipp og lokal forurensing som diesel-motorer står for. Målet med prosjektet er å inngå kontrakt med et rederi som sammen med sine underleverandører vil utvikle et maritimt hydrogenbasert fremdriftssystem som gjør det mulig med nullutslipp for de mest energikrevende ferjesambandene.

– Norge er allerede verdensledende på miljøvennlig maritim industri. Aktørene i dette prosjektet bør ha et godt utgangspunkt når de neste hydrogenprosjektene blir lansert rundt om i verden. Det er stor internasjonal interesse for prosjektet. Arbeidet vil knytte sammen mye av det siste innen innovativ, klimavennlig og fremtidsrettet maritim teknologi, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Kilde: Vegnett
 
Top