KNM "Helge Ingstad" kollidert med tankskipet "Sola TS"

Refvik

Administrator
Staff member
NRK: Tre mistenkte etter «Helge Ingstad»-kollisjon

Politiet bekrefter at losen på «Sola TS», vaktsjef på fregatten og en ansatt på Fedje VTS er nå mistenkt etter kollisjonen 8. november.

Vest politidistrikts påtaleansvarlige i saken, Ole Bjørn Mevatne, opplyser til NRK at disse tre er mistenkt:
  • Losen på «Sola TS» - for brudd på navigasjonsreglene, som går ut på at skipet ligger riktig i farvannet og gir riktig signal til fartøyet som kommer imot.
  • Fregattens vaktsjef og ansvarlig på broen under sammenstøtet - for brudd på navigasjonsregler, samt å uaktsomt forårsaket en skade som lett kunne medføre tap av menneskeliv.
  • Ansatt på trafikksentralen på Fedje.
Det har så langt ikke lykkes VG å få kontakt med Mevatne.

Ingen er så langt siktet i saken.

Les meir på sidene til VG
 

Refvik

Administrator
Staff member
KNM «Helge Ingstad» flyter igjen

Fem måneder etter forliset i Hjeltefjorden settes fregatten KNM «Helge Ingstad» på sjøen igjen i dag.

Sjøforsvaret og Forsvarsmateriell har brukt en måned på å foreta midlertidig tetting av store skrogskader under vannlinjen – ved hjelp av stålplater.

Sjøsettingen skjer ved at senkedokken som har båret fregatten senkes ned til skipet flyter av seg selv.

Legges i fjelldokk

– Deretter er det meningen at fregatten slepes inn i den permanente fjelldokken ved Haakonsvern, hvor KNM «Fridtjof Nansen» har ligget, forklarer informasjonsoffiser Thomas Gjesdal ved Haakonsvern.

MIDLERTIDIG TETTET
De store skrogskadene på fregatten er påsveist mange stålplater, og skal nå gjøre skipet flytedyktig igjen.


Foto: Forsvaret

Parallelt arbeider sakkyndige med å kartlegge det totale skadeomfanget om bord i fregatten. Funnene vil
bli brukt til å sammenfatte en tilstandsrapport som skal beskrive de skips- og våpentekniske skadene som
følge av havariet. Tilstandsrapporten skal være ferdig før sommeren, skriver Sjøforsvaret i en pressemelding.

Kilde, samt sjå film på siden til VG
 

Refvik

Administrator
Staff member
Kan koste 14 mrd: Trolig dyrere å reparere KNM «Helge Ingstad» enn å kjøpe ny fregatt

En reparasjon av KNM «Helge Ingstad» vil trolig bli noe dyrere enn å bygge en helt ny fregatt - men en reparasjon vil også være forbundet med risiko.

Det er hovedkonklusjonen i tilstandsrapporten fra forsvarets utrustningsetat Forsvarsmateriell, som ble presentert for Forsvarsministeren i dag.

Rapporten skal gir grunnlag for hva som skal skje med den havarerte milliardfregatten KNM «Helge Ingstad». Den ble lagt fram av sjef for Forsvarsmateriell Marine Kapasiteter, Thomas T. Wedervang.

Nesten like dyrt med ny
Det vil koste anslagsvis 12–14 milliarder å reparere KNM «Helge Ingstad», og vil ta fem år, heter det i rapporten.

Å bygge ny fregatt vil koste 11 til 13 milliarder kroner, og vil også kunne ta om lag fem år.

Det er imidlertid teknisk, tidsmessig og økonomisk lavere risiko knyttet til å bygge ny fregatt enn å reparere den gamle, mener Forsvarsmateriell.

Selve tilstandsrapporten er gradert og blir ikke offentliggjort på grunn av blant annet våpensensitivt innhold, men det er laget en tekst som ble publisert og lagt ut på Forsvarets sider klokken 14 i dag.

Totalskadet
Rapporten konkluderer med at milliardfregatten er totalskadet, og at det kun er reddet teknisk utstyr for mellom 100 og 400 millioner kroner. Riktignok er motor, aksling og propell bevart, men det er knyttet usikkerhet til tilstanden til disse komponentene.

Å selge og vrake fartøyet vil også koste – fra 50 til 100 millioner kroner, heter det i rapporten.

– Vi skal nå gå grundig inn i rapporten, og vurdere hva som skal skje med fregatten. Dersom beslutningen blir at den ikke skal repareres, blir beslutningen om hvordan den operative evnen til Sjøforsvaret skal erstattes, bli en del av arbeidet med ny langtidsplan, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Les meir på sidene til VG
 

Refvik

Administrator
Staff member
KNM Helge Ingstad

Havarikommisjonen leverer rapport om Helge Ingstad 8. november - Uavhengig om rapporten er helt ferdig eller ikke.

Nå har Havarikommisjonen gjennomført de aller fleste intervjuene som angår kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS i Hjeltefjorden i fjor.

Det opplyser avdelingsdirektør Dag Sverre Liseth som leder granskingen. Nå gjenstår det i hovedsak å kartlegge det han beskriver som organisasjonsmessige forhold som kan ha bidratt til hendelsen.

Det vil si at kommisjonen skal gå gjennom organisatoriske forhold ved både Sola TS, Fedje trafikksentral (VTS) og Forsvaret.

– Hvor langt inn i organisasjonene vil dere gå? I hvilken grad vil dere for eksempel granske hvordan rederiet som eier Sola TS er organisert?

– Det er klart at vi kan gå svært langt her. Akkurat hvor vi setter grensen er det foreløpig vanskelig å si, men alt vi gransker må naturligvis ha relevans til ulykken. Dette var et samspill mellom flere aktører hvor en rekke barrierer sviktet som kunne bidratt til å forhindre kollisjonen. Vil vil prøve å gi det fulle bildet, sier Liseth til TU.

Les meir på siden til Teknisk Ukeblad
 

Refvik

Administrator
Staff member
KNM Helge Ingstad blir ikke reparert

– Regjeringen har nå besluttet at det er mer hensiktsmessig å avhende KNM Helge Ingstad, enn å reparere den, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

En tilstandsrapport fra Forsvarsmateriell viser at det vil koste 12-14 milliarder å reparere fartøyet. Til sammenligning vil det koste 11-13 mrd. kroner å bygge et nytt tilsvarende fartøy. Det er også knyttet større usikkerhet til reparasjon av fartøyet.

Les nettsaken fra da tilstandsrapporten ble levert her.

Den operative evnen skal erstattes
– Helge Ingstads forlis har betydelige konsekvenser for forsvaret av Norge. Vi har store havområder og en lang kystlinje. God kontroll til sjøs er helt essensielt i forsvaret av landet. Derfor har vi hele veien vært klare på at den kapasiteten KNM Helge Ingstad representerer må reetableres. Jeg vil be forsvarssjefen om et fagmilitært råd om hvordan den operative kapasiteten kan erstattes, sier forsvarsministeren.
Forsvaret har allerede iverksatt tiltak for å opprettholde operativ evne på kort sikt, blant annet blant annet ved bruk av doble besetninger på de seilende fregattene og KNM Maud.
 
Top