Myre Kystdrift, Bygg nr. 73 ved Larsnes Mek. Verksted, SC51 "Kapp Linné"

Sakset fra BLV.NO

ØKSNES: Nye Kystfisk blir et multiverktøy hvor det beste fra fiskeri- og havbruksnæringa kombineres i ett fartøy. – Vi har jobbet med dette i et år, og det er godt å kunne slippe bomba, sier Vårin Lassesen.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran ble tatt imot hos Myremar på Myre torsdag. Der fortalte Vårin Lassesen om selskapet og hvordan de jobber for å være med å skape robuste kystsamfunn.

Vårin Lassesen fortalte om nye Kystfisk, og om hvordan Myremar med en fot i begge leire har sett at det er mye å hente på samarbeid mellom fiskeri og havbruk.
– Her har det vært stor utvikling gjennom mange år, men på hver sin kant. Her er det uten tvil store muligheter for å trekke veksler på erfaringene man har gjort seg, sier Lassesen. Nye Kystfisk vil bli 50 meter lang, 11 meter brei og med en lastekapasitet på 350 tonn.

– Båten kan gå i bløggetjeneste og i konvensjonelt fiskeri. Ved å bruke alt utstyret som en konvensjonell fiskebåt inneholder, samt utstyret som man henter fra oppdrettsnæringa, kan vi trekke store synergier, forklarer Lassesen. Hun sier at ved å bløgge om bord, sikrer man dyrevelferd og kvalitet.

– Vi har lenge jobbet med planene for et nytt fartøy, som skal kunne tjene både i konvensjonelt fiskeri og som servicefartøy i oppdrettsnæringa, fortalte Vårin Lassesen.
Rederiet Kystfisk AS eies av Michael Lockert og Olav Lassesen med en halvpart hver. Skipet er tegnet og designet av Seacon, og Optimar skal levere maskineriet for foredling av fisk ombord. Arbeidet skjer i samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering. I tillegg opplyser Vårin Lassesen at Fiskeridirektoratet og Mattilsynet er begeistret for planene.

– Det er flere år siden vi ombord i dagens Kystfisk monterte egen vekt, og det har vi svært gode erfaringer med, sier Lassesen. Hun trakk flere ganger fram at det er et stort potensial i å trekke synergier mellom fiskeri- og havbruksnæringa.

Fiskeri- og havbruksminister Bjørnar Skjæran lot seg imponere over planene.
– Ved å bruke ei bløggelinje som fungerer godt i havbruk, kan vi ved konvensjonelt fiskeri telle, veie og skille på art idet fisken kommer opp av vatnet, sier Lassesen.
Hun sier at med det utstyret som skipet planlegges levert med, vil man ikke få en større feilmargin på fangststørrelsen enn to prosent, mens man i konvensjonelt fiskeri tillater opp mot 20 prosent.
– Man kjører jo ikke bil uten speedometer, fordi man ikke tar sjansen på å anslå farta. På samme måte mener vi det bør være med fangstene. Det er tillatt i dag at man anslår fangsten, selv om teknologien er på plass for å nøyaktig beregne hvor mye man har om bord, sier hun.

Vårin Lassesen sier til Bladet Vesterålen at det er godt å endelig kunne lansere planene. – Dette har vi arbeidet med i et år, men idéen har vært tilstede i sikkert tre-fire, sier hun. Det er planlagt at båten skal levere i november 2024. Finansieringa er på plass, og nå starter prosessen med å hente inn tilbud på bygging. Av den grunn kan ikke Lassesen si hva det er beregnet at nybåten skal koste. – Det er et trepartssamarbeid mellom FHF, Seacon og Optimar, og vi har presentert planene for det offentlige. Det er stor interesse for dette, som etter vi forstår er den første i sitt slag i verden, sier hun.

Tilstede var også representanter for Seacon og Optimar, som henholdsvis har designet skipet og skal levere foredlingsmaskineri. – Å kombinere konvensjonelt fiskeri og oppdrett i ett og samme fartøy er lurt av flere grunner, ikke minst fordi det passer med sesongene. Når vinterfisket er slutt, begynner behovet for bløggefartøy å melde seg, sier Hans Owen Thunem i Optimar. Han sier at med en bløggebåt kan man være like effektiv som en brønnbåt, og det blir mindre svinn, da fisken avlives så snart den kommer om bord. – I tillegg vil denne båten bruke mye mindre drivstoff enn en brønnbåt med samme kapasitet, da den naturlig nok er mye mindre, sier Thunem.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran er imponert over planene.

– Dette er nok et eksempel på framtidstrua i næringa, og helt i tråd med det vi mener er viktig i tida framover. Fangstene må registreres skikkelig, og det må skje digitalt. Samtidig er vi opptatt av at vi skal skjerme de minste båtene, slik at ikke et slikt system blir deres bane, sier Skjæran. Han legger til at det også er viktig å gjøre industrien i fiskerinæringa sterkere. – Vår oppgave er å legge til rette for at slike idéer kan bli realisert, og etter hvert vil denne teknologien bli billigere slik at vi får det om bord på alle båtene, sier han.
 
Last edited:
Larsnes Mek. Verksted er valgt.

 
Back
Top